Søk i denne bloggen

tirsdag, juni 12, 2012

Jeg liker ikke tigging



Nå har debatten blusset opp igjen. Denne gangen i vår egen kommune. Jeg liker heller ikke tigging – som så mange andre. De er skitne, lukter og er til tider pågående. Men jeg avstår fra et menneskesyn som tillater et forbud mot tigging. Det gjør jeg først og fremst fordi både politiet og forskere sier at det ikke er noe sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet. Jeg gjør det også fordi tiggere som er blitt fulgt av journalister viser at pengene går til helt grunnleggende formål som mat og tak over hodet. Og til sist – jeg gjør det også fordi jeg selv har erfart hvor lykkelig en tigger blir når han/hun får en sjokolade e.l. av meg.

Når jeg deltar i nettdebatter om dette temaet er det enkelte argumenter som går om igjen. Et av dem er å beskylde den som er mot et forbud for å ikke gjøre nok selv. Jeg har til og med hørt dette: Hvis du vil ha tigging, kan du jo ha dem hjemme i hagen din? Som sagt liker jeg ikke tigging. Å være mot et forbud betyr ikke automatisk at man liker tigging. Eller at man selv burde gi avkall på pengene sine for de fattige. Det betyr derimot at vi ikke kan tillate oss å forby mennesker å be om hjelp, bare fordi vi ikke liker det selv. Det betyr at vi gir samfunnet et signal om å gjøre noe for de svakeste av de svake.

Et annet argument jeg har hørt er: Dette er ikke vårt problem. Vi må ta oss av våre egne fattige først. Her siktes det spesielt til rumenske tiggere. Kanskje det er på tide at vi forstår at vi er i samme båt? Det er ikke noe ”vi” og ”dem”. Er det fattige i dette landet, har vi en moralsk plikt til å hjelpe, istedenfor å fremmedgjøre dem. Den moralske plikten kommer av at vi er oversvømt av overflod. Ingen i dette landet sulter eller mangler tak over hodet. Hvorfor skulle ikke vi tilby dette til andre når vi kan? Høyre-kommunen Kristiansand starter et prøveprosjekt hvor de skal tilby tiggerne enkle sanitæranlegg med dusj og toalett. Det er det minste vi kan gjøre for våre medmennesker.

Jeg er sikker på at vår Høyre-kommune har noe å lære om menneskeverd når ordføreren bruker ”sjenanse for de eldre” som et argument. Det er lett å skyve andre grupper foran seg på denne måten. Hvis det skulle stemme at noen eldre er redde for å gå ut, slik som ordføreren hevder, så ønsker jeg å si følgende til dem: De er ikke farlige, og dessverre er vi nødt til å forholde oss til at det finnes lutfattige mennesker her i verden.

Publisert i Drammens Tidende 12. juni 2012

1 kommentar:

ivan johnsen sa...

Hei Tony! Jeg er enig i at tiggere også gir oss innsikt; vi lever i et digert samfunn som neppe kan sise å være snekra feridg. Vi og dem tenkningen blir en av de store fremtidige utfordringene å endre.
Bra innlegg!
Hilsen ivan