Søk i denne bloggen

lørdag, november 03, 2012

Dette snakker vi ikke om




I alle kulturer er det noen ting man bare ikke gjør. Kall dem gjerne «tabuer». Jeg har prøvd å tenke på slike ting som kanskje er felles for en skandinavisk kultur.

Å snyte seg foran andre er helt normalt her til lands. Vi gjør det til stadighet, gjerne med skikkelig kraft og buldrende lyder. I Japan derimot er det uhøflig. Her til lands er vi ivrige etter å åpne gaven vi får, i påsyn av de som har gitt oss gaven. Det være seg i bursdager eller bryllup. I Japan – og mange andre land – er det uhøflig å åpne gaven med en gang. Du venter selvsagt til gjestene har gått. Her til lands er det helt greit å ha føttene vendt mot andre, gjerne i litt uformelle sammenhenger. I Midtøsten er det svært uhøflig å gjøre det, spesielt dersom den andre er eldre enn deg. Tamilene spiser gjerne maten med hendene. Det gjør de mange andre steder også. Her ville vi syntes det var uhøflig, og kanskje «skittent». Der tenker man nok at man kommer nærmere maten. Du får kroppslig kontakt med maten, kjenner på den, former den som du vil og deretter putter den i munnen. Her til lands forsyner vi oss av maten når den er på bordet og verten sier «vær så god». Mange steder i Asia er det direkte uhøflig å gjøre dette. Du venter selvfølgelig til du har blitt tilbudt maten tre-fire ganger. Her kan vi vandre gatelangs, holde hånd med kjæresten og til og med kysse ham/henne. I Saudi-Arabia er dette strengt forbudt og kan straffes.

Det er enighet i kulturene om slike tabuer. Det er det som gjør dem til nettopp tabuer, fordi de innenfor kulturen ser på atferden som normal, mens de utenfor kan risikere å bryte kodene og dermed begå et tabu. Men det er ikke bare handlinger som kan være tabuer. Det kan også være ytringer. Det er bare noen ting du ikke sier eller spør om. Noen ganger går disse under betegnelsen «politisk korrekthet».

Begrepet «neger» er et godt eksempel. Folk ser litt rart på deg hvis du bruker ordet. Selv om det bare betyr «svart» og er betegnende for personer med svart hud. «Tilbakestående» er et annet eksempel. Det er blitt politisk ukorrekt å si det. Man sier heller «psykisk utviklingshemmet». Fenomenene alle disse begrepene refererer til er de samme, men det er kulturen som har forandret seg.

Tenk deg at du har vært på en strippebar i løpet av helgen. Så sitter du der i lunsjpausen på jobben på mandag. Ville du snakket om strippebar med kollegene dine? Neppe. Det samme hvis du hadde røykt hasj. Du vil bare ikke nevne det. Hvorfor er det slik? Hvis du hadde fått en parkeringsbot, så hadde du ikke hatt samme sperrer? Det handler også om politisk korrekthet.

Ulike kulturer har også ulik oppfatning av det å snakke om de intime tingene, som sex, og de store eksistensielle tingene, som døden. I vår kultur er nok begge disse to tabuer. Sex er noe alle gjør, men ingen snakker åpent om. Døden er noe alle kommer til å oppleve, men vi utsetter den lengst mulig og skyver den vekk fra oss når den har inntruffet andre. I India kan du se døden rundt deg overalt. Bokstavelig talt. Døde kropper som bæres til bålet. Døde kropper som brenner opp til aske. Det gjør inntrykk. Du skjønner at du kan se døden. Du får et nært forhold til døden. Fødsel synes ikke å være like tabu som døden her til lands, selv om begge er de to sikreste tingene i livet. Mulig vi forbinder mye mer positive ting med fødsel enn døden. Mulig vi anser fødsel til å være en del av livet, men ikke døden.

Publisert i Drammens Tidende 03. november 2012.

Ingen kommentarer: