Søk i denne bloggen

fredag, januar 18, 2013

Nyttårsforsett for 2013




Kanskje har du allerede satt deg dine nyttårsforsetter? Slutte å røyke, trene mer, spise sunnere, reise mer eller stresse mindre? Det er det vi ofte gjør når nyåret kommer. Du gjør på en måte opp regnskap for det foregående året og satser på å endre noe i livet ditt slik at du får et bedre liv. Kanskje også et mer meningsfylt liv? Personlig er jeg ikke så glad i nyttårsforsetter, for min filosofi er at slike «forsetter» kan realiseres når som helst i løpet av et år, ikke bare inn i et nytt år. Likevel er det noe som grep meg voldsomt før vi gikk inn i 2013 som jeg har lyst å dele med deg. Det er mulig det jeg opplevde inspirerer andre til å tenke annerledes om nyttårsforsetter som vanligvis gjelder en selv.

Høsten 2012 var professor og sosialmedisiner Per Fugelli gjest på Trygdekontoret. Som kjent fikk Fugelli kreftdiagnose for noen år siden. Han har kjempet og han har skrytt av det norske helsevesenet. Han har rørt oss med sine innerste tanker om vårt samfunn. På Trygdekontoret ble han spurt av programlederen om han hadde en siste ting han ville si til det norske folk (da skulle han opereres for kreftsvulster, og i dag vet vi heldigvis at operasjonen har gått bra og han får noen år til sammen med oss). Det ble stille noen sekunder. Fugelli tenkte seg om før han sa med sin karakteristiske varme, men samtidig manende stemme: «Ikke vær et ett-tall på jorda. Bry deg om flokken din». På statusen min på Facebook skrev jeg den kvelden noe sånt som «Dette må være det vakreste som er sagt på norsk TV noen gang». Det rørte meg. Mannen har jo rett. Klisjé, ja, men viktig å minne oss på det.

Rett før jul skrev godeste Fugelli en kronikk i Dagbladet som oppsummerte hans tanker rundt samfunnet vårt og hvor vi er på vei. Han formulerte den nye «fem om dagen», inspirert av kostholdsekspertenes råd. Poenget til Fugelli er at det verken er lavkarbo, frukt, grønt, all verdens fysisk helse, personlig frihet eller individualitet som gir et meningsfylt liv, selv om det dessverre ser ut som om samfunnet vårt er gjennomsyret av det. Fugelli sier at kroppen består av mer enn bare kropp. Den har også en sjel, som vi må bli flinkere til å ta vare på. Hans «fem om dagen» er (1) verdighet, (2) handlingsrom i eget liv, (3) tilhørighet, (4) mening, og (5) trygghet. Les dem én gang til og la hvert punkt surre litt i hodet ditt. Hva legger du i dem, og hvordan ønsker du å realisere dem i din hverdag?

Fugelli kaller sine «fem om dagen» for psykososiale vitaminer. Noe man ikke kan kjøpe på apoteket. Noe vi må skape selv. I motsetning til de nyttårsforsettene jeg begynte denne kronikken med, handler punktene til Fugelli ikke bare om deg selv. De handler om deg i en kontekst. Du opplever verdighet i samkvem med andre rundt deg. Du får handlingsrom i eget liv i forhold til annet handlingsrom rundt deg. Du opplever tilhørighet, mening og trygghet i relasjon til andre mennesker. Ikke bare kan du realisere disse verdiene for deg selv, men også for andre. Det er det som er så fantastisk med dem.

Fugelli snakker også om rettferdighet og likeverd. I sin kronikk angriper han sosialdemokratiet etter Gro Harlem Brundtlands tid for å ha sviktet noe av dette. Som eksempler nevner han at 107000 fattige barn feirer jul i verdens rikeste land. Han nevner behandlingen av romfolket og asylbarna som andre eksempler fra 2012. Det er lite rettferdighet, likeverd eller Fugellis fem-om-dagen-verdier vi finner i disse sakene. Derimot finner vi haugevis av de verdiene i Barnekonvensjonen, menneskerettighetene og budskapet om nestekjærlighet. Jeg mener disse verdiene bør anses som urokkelige. Det er forunderlig at ingen politikere med makt har hatt teft til å handle. Regelrytteri og en materiell rikdom hinsides det andre kan drømme om har kanskje gjort oss mer eller mindre blinde?

Å strekke ut en hånd. Å bry seg. Å ta vare på andre. Å gi når man har så mye. Å søke verdighet. Å bruke handlingsrommet vårt til å skape trygghet og mening. Å føle at vi hører til og gjennom våre relasjoner få andre til å føle det samme. Det er ikke snillistisk, dumsnilt eller naivt. Det er menneskelig. Det er det som gir et meningsfylt liv. Det er det vårt regnskap på slutten av et år burde kunne svare på og våre nyttårsforsetter kunne binde oss til.

Publisert i Drammens Tidende 18. januar 2013

2 kommentarer:

Helge Martin Sanchez sa...

Vakkert Tony! Godt du underviser ;-)

Helge Martin Sanchez sa...

Vakkert Tony! Godt du underviser ;-)