Søk i denne bloggen

lørdag, september 20, 2014

Flyktningpolitikk på avveie


Sverigedemokratene var på Debatten på NRK og snakket om at Norge er til inspirasjon når det gjelder innvandrings- og flyktningpolitikk. De ble møtt med kald skulder, men politikerne som var til stede, utenom SVs Snorre Valen, snakket om flyktninger som om de er noen mennesker som kommer hit og er en byrde, må få grunnleggende opplæring i blant annet språk og må integreres.

Hvorfor har retorikken rundt flyktningpolitikken stått på stedet hvil siden 90-tallet? Hver gang det er debatt, kommer påstandene som starter med «De må…», som at «De må få språkopplæring» eller «De må integreres». Hva med å spørre hva «vi» må? Må ikke vi forstå at mennesker er på flukt og at vi må hjelpe dem slik vi ville ønsket at vi ble hjulpet hvis vi var i samme situasjon? Må ikke vi forstå at det er bedre for et menneske som er i livsfare å få opphold her i Norge, gjerne i et flyktningmottak, enn å vente på at politikerne iverksetter visse tiltak før vi kan ta imot flere?

Jeg har ikke et tall på hvor mange flyktninger Norge bør ta imot, men jeg vet at vi både har pengene og plassen. Retorikken må snus fra et mangel- og problemperspektiv til et ressurs- og hjelpeperspektiv. Mennesker med en annen bakgrunn har noe å tilføre i det norske samfunnet. De er ikke tomme beholdere som må fylles. Dessuten hjelper vi for å hjelpe, ikke for at samfunnet vårt her i nord skal bli mer fullkomment. Derfor er det intet mindre enn inhumant å si nei til syriske flyktninger med begrunnelsen om at de vil belaste vår helsesektor.

Publisert i Drammens Tidende 20. september 2014

Ingen kommentarer: