Søk i denne bloggen

torsdag, september 11, 2014

Skrivefeil til besvær


Sanna Sarromaa skriver om sin irritasjon over alle skrivefeilene i Norge. Jeg kan som språklærer ikke si meg mer enig i hvor irriterende det er å oppdage feil som så enkelt kunne unngås, for eksempel særskriving. Hun har allerede fått et tilsvar fra Espen Olsen ved UiO når det gjelder mangelen på profesjonsetikk i innlegget. Det er lett å si at innlegget til Sarromaa var humoristisk. Og hva som er anekdote og hva som ikke er det er vanskelig å si. Noen vil også si at det som er positivt med slike innlegg er at de skaper debatt.

Jeg er enig med kunnskapsministeren i at Sarromaa viser en arrogant holdning overfor lærere (og andre som måtte begå skrivefeil). Hvis debatten som skapes i tillegg skulle føre til at noen blir redde for å skrive i det offentlige ordskiftet, kan jeg ikke se at det er noe positivt. Jeg vil hevde at Sarromaas utspill er populistisk. Den "treffer" mannen på gata. Men at det er "generell norsk snillisme" å ikke rette alle feil hos elever/studenter og at lærere ikke tør gjøre det fordi de kan føle seg mobba eller bli lei seg? Nei, det tror jeg absolutt ikke.

Forskning på skriving og retting viser at retting av alle feil kan virke mot sin hensikt. Det virker ikke bare negativt på motivasjon og selvbilde, men fører heller ikke så ofte som man skulle tro til at studenten slutter å gjøre en viss type feil. Selv om faglitteraturen er til dels sprikende på dette temaet, anbefales det generelt at man ikke retter alt hele tida og at man selvsagt ser an konteksten (studenten, oppgaven, i hvilken grad skrivefeilen forstyrrer kommunikasjonen, hvor ofte feilen forekommer osv.).

Temaet bør starte med en diskusjon av fagfolk innenfor feltet hvor man først ser på i hvilken grad skrivefeil er et problem, hvem det eventuelt er et problem for, og hvilke tiltak som da bør settes inn. Harselering med et så alvorlig tema, godt pakka inn i humor og sarkasme – og en indirekte oppfordring til å rette på alle mulige skrivefeil er ikke veien å gå.

Det er morsomt med slike påpekninger som vi finner på sosiale medier og FB-gruppper som «Astronomer mot orddeling», men dersom vi skal videre med en seriøs debatt, slik jeg opplever at Sarromaa egentlig vil, så må vi basere retting av skrivefeil på kunnskap om retting av skrivefeil. Da vil nødvendigvis nyansene dukke opp. Da vil vi nødvendigvis oppdage at språklærere gjør klokt i å være selektive og positive i sitt rettearbeid.

Publisert i VG 11. september 2014

Ingen kommentarer: