Søk i denne bloggen

mandag, mai 02, 2016

Kongehuset i kommentarfeltene


Bilde fra VG

For en ukes tid tilbake skrev jeg et tilsvar til Bodil Tove Gjellebæks innlegg «Vi trenger kongehuset». Jeg mener vi absolutt ikke trenger kongehuset og begrunner mitt resonnement på at posisjoner i et så moderne, demokratisk og likestilt land som Norge ikke skal kunne gå i arv. Ikke bare fra et prinsipielt grunnlag, men når vi også tenker på at vi setter disse menneskene med «blått blod» i en svært vanskelig situasjon ved å bestemme hva de skal og ikke skal resten av livet. Strengt tatt frarøver vi de med det blåeste blodet det vi ellers er store tilhengere av, nemlig ytringsfrihet.

Hvordan ble så kongehus-tilsvaret mitt tatt imot i kommentarfeltene på DTs hjemmeside og Facebook-sider? Jeg visste at saken vil engasjere og vekke noen følelser, men jeg så faktisk ikke for meg at så mange av kommentarene skulle være nasjonalistiske og til dels rasistiske. Redaksjonen så seg til og med nødt til å gå inn og minne folk på at de skulle la være å ty til usaklige karakteristikker.

Blant andre Ragnfrid Lien, Ronny Nilsen, Bjørn Erik Nebell, Iren Viholmen og Lillian Lier foreslår at de som argumenterer for å avskaffe kongehuset, det vil si mindretallet slik det er i dag, rett og slett forlater landet. Mindretallets meninger vil de ikke ha noe av. Og forbausende nok er det mange som liker deres kommentarer. Slike kommentarer minner meg mer om styresett med monarkiske enevelder på 14- og 1500-tallet.

Anne Kristiansen skriver «han ser ikke særlig norsk ut». Rita Klingenberg spør hva «ektefødte nordmenn» mener om dette her – underforstått at foreldrene, pluss kanskje besteforeldrene må ha blitt født i Norge og være lys i huden for å ha rett til å uttale seg om organisering av samfunnet. Klingenberg skriver videre at kongehuset er forbeholdt nordmenn og at stemmerett burde kun vært forbeholdt nordmenn. Hvis ikke dette er rasetenkning på høylys dag på offentlige sosiale medier, så vet ikke jeg.

En del skriver at dette ikke er noe å debattere. Ferdig snakka.

Ingen av de som kommenterte, ei heller Laila Martinsen som skrev et tilsvar til meg to dager etter, sier noen ting om hovedargumentet mot kongehus: nei til arvelige posisjoner. Hvilke negative konsekvenser har arvelige posisjoner, hvilke signaler sender det, og hvorfor vi skal fortsette å akseptere det? Martinsens hovedpoeng i tilsvaret til meg kan oppsummeres med «sånn har det alltid vært, og sånn bør det derfor fortsette» - noe som så klart ikke er et gyldig argument.

Kongehuset er anakronistisk, på godt norsk «tidsstridig». SV legger opp til kongehus-debatt på Stortinget med jevne mellomrom. Når Bodil Tove Gjellebæk skriver varmt om kongehuset i lokalavisa, skal hun ha honnør for det, selv om jeg er helt uenig med henne. Hun starter en debatt som er nødvendig.

Vi kan ikke ta for gitt noe bare fordi den har vært der eller fordi kongehuset har vært samlende og god å ha under andre verdenskrig eller fordi kongen sier fornuftige ting i nyttårstalen. Derimot må vi se framover og spørre oss selv om ikke det er på tide å gjøre slik flere andre europeiske land har gjort – avskaffe arvelige posisjoner. Men da må også minoriteters stemme – altså de som argumenterer for avskaffelse av kongehuset – tas på alvor og adresseres.

Publisert i Drammens Tidende 29. april 2016

Ingen kommentarer: